Tarmmikrobiota og immunforsvaret

I behandlingen av kumelkallergi er lindring av symptomene alltid første prioritet. Men hva om du også kunne bidra i utviklingen av pasientens immunsystem?

I behandlingen av kumelkallergi er lindring av symptomene alltid første prioritet. Men hva om du også kunne bidra i utviklingen av pasientens immunsystem?

Last ned “THE ROLE OF THE GUT IN CMA”

70–80 % av immuncellene sitter i tarmen

Tarmfloraen spiller en viktig rolle innenfor allergi.1,2 Den er vital for vår helse og velvære, og bakteriene i tarmen har mange helsefremmende funksjoner, inkludert normal gastrointestinal funksjon og utvikling og vedlikehold av vårt immunsystem.3,4
Det er bevist at tarmfloraen hos spedbarn med allergi, er mindre balansert sammenlignet med friske spedbarn. Tarmen til spedbarn med allergi viser seg å inneholde et lavere nivå av bifidobakterier (en probiotisk bakteriestamme) og et høyere nivå av patogener. Denne ubalansen i tarmfloraen kalles dysbiose.5,6,7,8

70-80% of immune cells placed in the gut

Ref. 9: Vighi G, et al. Clin and Experimen Immunol, 153 (Suppl. 1): 3–6.

Konsekvensene av matallergi er mer enn ubehagelige symptomer

Allergier i spedbarnsalder og barndom er et tidlig signal på at immunsystemet har utviklet en inadekvat respons og derfor kan være betegnet som ubalansert.

I flere tiår har behandlingen av barn med kumelkallergi satt søkelys på å unngå kumelkprotein for å oppnå den nødvendige symptomlindringen. I dag er det et paradigmeskifte på vei; en tosidig tilnærming gjennom kontrollert eksponering for allergener, samt legge til rette for immunsystemet.

Dysbiose i tarmflora og immunhelse

En tarmflora i ubalanse (dysbiose) tidlig i livet, er en risikofaktor for immunmedierte sykdommer slik som allergi og astma.12 Dette er rasjonalet for paradigmeskiftet i retning av en mer aktiv behandling av kumelkallergi gjennom modulering av tarmfloraen og immunsystemet.

Et velutviklet immunsystem er helt sentralt for å sørge for opprettholdelse av spedbarns og barns helse gjennom hele livet.12 Med andre ord, hvis vi kan modulere tarmfloraen på en positiv måte, kan vi også ”trene“ spedbarnets immunsystem.

Nutricias forskning på tarmflora og immunhelse

I Danone Nutricia Research fokuserer vårt immunologiteam på samspillet mellom ernæring og immunsystemet, både direkte og indirekte gjennom modulering av tarmfloraen. Her studeres ernæringens påvirkning på forebygging og behandling av immunrelaterte forstyrrelser, slik som allergi. I tillegg studerer teamet muligheten for at ernæringintervensjon tidlig i livet kan redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer senere i livet

Les mer

Ernæring er en immunmodulerende faktor

Immunsystemet utvikler seg raskt de første 1000 dagene. Det er velkjent at etablering og opprettholdelse av en gunstig tarmflora er viktig for utviklingen av immunsystemet, og er essensiell for helsen vår, spesielt for spedbarn og barn.13

Ytre faktorer som forløsningsmetode, kosthold og bruk av antibiotika påvirker barnets tarmflora og immunsystem. Disse faktorene kan forårsake ubalanse, dysbiose, i tarmfloraen, som igjen kan svekke utviklingen av immunsystemet og potensielt gi en økning i allergier.14,15

Last ned “The importance of early life nutrition”

Vår allergiekspertise i Danone Nutricia Research

I Danone Nutricia Research forplikter vi oss til å finne nye og innovative måter å redusere byrden fra allergi, og hjelpe mennesker til å leve lengre og sunnere liv. Innenfor allergifeltet fokuserer vi på hvordan riktig ernæring tidlig i livet kan påvirke allergiutvikling, behandling av allergi og den totale immunhelsen.

Du kan også være interessert i

Les mer
Les mer
Les mer

NUTRICIA NYHETSBREV

Hold deg oppdatert på relevante nyheter, produkter og arrangementer innen ditt fag- og interesseområde.

Meld deg på nyhetsbrev

NUTRICIA NYHETSBREV

Hold deg oppdatert på relevante nyheter, produkter og arrangementer innen ditt fag- og interesseområde

Meld deg på nyhetsbrev
  1. Azad MB, et al. Clin Exp Allergy 2015;45(3):632-43.
  2. Bisgaard H, et al. J Allergy Clin Immunol. 2011;128(3):646-52.e1-5.
  3. Walker WA. Pediatr Res. 2017;82(3):387-395.
  4. West CE ,et al. J Allergy Clin Immunol. 2015;135:3-13.
  5. Canani RB, et al. ISME J. 2016;10(3):742-750
  6. Ling Z, et al. Appl Environ Microbiol. 2014;80(8):2546-2554.
  7. Thompson-Chagoyan OC, et al. Pediatr Allergy Immunol. 2010;21(2 Pt 2):e394-e400.
  8. Candy DCA, et al. Pediatr Res. 2018;83(3):677-686.
  9. Vighi G, et al. Clin and Experimen Immunola, 153 (Suppl. 1): 3–6.
  10. Aitoro R, et al. Nutrients. 2017 Jun 28;9(7):672.
  11. Prescott SL. J Allergy Clin Immunol. 2013;131(1):23-30.
  12. Simon AK, et al. Proc R Soc B Biol Sci. 2015;282(1821).
  13. Weng M, et al. J Dev Orig Health Dis. 2013;4(3):203-214.

Dette er en informasjonsside for helsepersonell

© 1996 – 2022 Nutricia