B. breve M-16V

Er probiotika som eksempelvis bifidobakterier trygt å bruke til spedbarn? Hvis du ikke er overbevist, les studiene på sikkerhet og seleksjonskriterier her.

Er probiotika som eksempelvis bifidobakterier trygt å bruke til spedbarn? Hvis du ikke er overbevist, les studiene på sikkerhet og seleksjonskriterier her.

Hvorfor er B. breve M-16V valgt for spedbarnsernæring?

Bifidobakterier er de aller mest vanlige bakteriene i tarmen hos det friske, ammede spedbarnet. Ulike bakteriestammer produserer metabolitter som kortkjedede fettsyrer i forskjellige volumer, og kommuniserer derfor forskjellig med f.eks. spedbarnets immunsystem. Immunstøtten fra disse naturlig gode bakteriene er ulik mellom stammetype og volum; det er derfor vi har valgt Bifidobacterium.

Figur 1: Utviklet av Nutricia.3,4,5

Seleksjonsmetode for B. breve

B. breve er den vanligste Bifidobacterium typen funnet i morsmelk6, og breve og longum er de vanligste Bifidobacterium funnet i tarmfloraen til ammede spedbarn.7

B. breve M-16V ble valgt blant 400 ulike stammer og er støttet av 17 kliniske studier siden 1994. At dette ikke dreier seg om noen ny, ukjent type er helt klart. B. breve M-16V har også blitt studert i forskjellige allergipopulasjoner.

Faktisk er Bifidobacterium breve M-16V klinisk bevist å:

  • Forbedre allergiske symptomer hos spedbarn med IgE-mediert atopisk dermatitt8
  • Forbedre bleiedermatitt og gi mykere avføring9
  • Forbedre gastrointestinal utvikling10
  • Forhindre astmalignende symptomer11

Preklinisk forskning har vist at Bifidobacterium breve M-16V er den mest lovende stammen for å redusere allergiske symptomer, og har vist seg å ha anti-allergene egenskaper.12

Sikkerheten til B. breve for kumelkallergiske spedbarn

Bifidobacterium er blant de første kolonisatorene i tarmen til nyfødte, friske ammende spedbarn. B. breve-stammen (ved siden av B. longum og B. bifidum) er rikelig tilstede i tarmfloraen hos friske spedbarn, og har vært gjenstand for genetiske studier med sikte på å avdekke de molekylære mekanismene som ligger til grunn for den gunstige aktiviteten.

B. breve kan også ha en innvirkning på immunmodning og tarmbarriere 13, støtte spedbarnet mot patogenkolonisering og utvikle tarmbarriere14 (prekliniske data), og forbedre vaksinasjonsresponsen.15

Sikkerheten til B. breve M-16V i spedbarnsernæring er godt dokumentert med en rekke studier16-20og sikkerheten har dessuten blitt demonstrert i toksisitetsstudier in vivo.21

In Vitro

  • Absence of pathogenicity
  • No harmful substances or metabolites
  • Devoid of virulence factors
  • No mutagenicity

In Vivo

  • Lack of toxicity (acute, chronic)
  • No pathogenicity
  • Reduced allergic symptoms (skin, respiratory)

Clinical Trials

  • 5 completed trials (Morinaga): VLBW, preterm, term, CMA infants
  • 5 completed trials (Nutricia): healthy infants, CMA infants, children, asthmatic adults (CT131, CT141, SYNBAD, MIPS, SMILE, ATOS, SYAS)
  • 4 trials in progress (Nutricia): IgE-med. CMA (PRESTO), non-IgE med. CMA (ASSIGN), C-section babies (JULIUS), healthy infants (COLOR)

Tabell 1: Utviklet av Nutricia.

Tidslinje for kliniske studier av (sikkerheten til) B. breve

Figur 2: Oversikt utviklet av Nutricia; eksempler inkl. ikke uttømmende av sikkerheten til B. breve i kliniske studier.

Gå til SYNEO mediebibliotek

Besøk oss på nutricia.no

NUTRICIA NYHETSBREV

Hold deg oppdatert på relevante nyheter, produkter og arrangementer innen ditt fag- og interesseområde.

Meld deg på nyhetsbrev

Besøk oss på nutricia.no

NUTRICIA NYHETSBREV

Hold deg oppdatert på relevante nyheter, produkter og arrangementer innen ditt fag- og interesseområde.

Meld deg på nyhetsbrev

  1. Davis EC, et al. Gut Microbes 2017;8(2):143–171.
  2. Davis EC, et al. Dig Dis Sci 2020; 65(3): 706–722.
  3. Davis EC, et al. Gut Microbes 2017;8(2):143–171.
  4. Davis EC, et al. Dig Dis Sci 2020; 65(3): 706–722.
  5. Lewis ZT, Nestlé Nutri Workshop Ser, 2017;88:149-59.
  6. Martin R, et al. Appl Env Microbiol. 2009;75:965–969.
  7. Davis EC, et al. Gut Microbes 2017; 8(2): 143–171.
  8. van der Aa LB, et al. Clin Exp Allergy 2010;40(5):795-804.
  9. van der Aa LB, et al. Clin Exp Allergy 2010;40(5):795-804.
  10. Wong CB et al. Nutrients. 2019 Aug; 11(8): 1724.
  11. van der Aa LB, et al. Allergy 2011;66(2):170-7.
  12. Hougee S, et al. Int Arch Allergy Immunol 2010;151:107-117.
  13. Chichlowski M et al. JPGN 2012;55(3):321–332.
  14. Fukuda S, et al. Nature 2011;469:543–547.
  15. Huda MN, et al. Pediatrics 2014;134(2):e362–372.
  16. Wong CB et al. Nutrients. 2019 Aug; 11(8): 1724.
  17. Akiyama K, et al. Acta Neonatologica Japonica 1994;30, 130-137 (translated).
  18. Hattori K, et al. Japanese Journal of Allergology 2003;52:20-30.
  19. Sato Y, et al. Acta Neonatologica Japonica 2003;39:247.
  20. Patole S, et al. PLoS One 2014;9(3):e89511
  21. Patole SK, et al. J Matern Fetal Neonatal Med 2016;29(23):3751-5.
  22. Fukishama Laboratory Fukushi Japan 1992

Dette er en informasjonsside for helsepersonell

Personvernerklæring | Bruk av informasjonskapsler

© 1996 – 2022 Nutricia